Skiens kunstforening
Lundegt. 6
Skien Norge
Et tomt yoghurtbeger, en sprukket blomsterpotte, appelsinskall og en rosa trehjulssykkel. I utstillingen Forkastet inviterer kunstner Kristin Sæterdal publikum til å se søppel på en ny måte. Er søppel verdt å betrakte som et vevd bilde på veggen? Og hvorfor er det både smertefullt og befriende for oss å kaste?
En avfallskrise
I de to store billedteppene The Dump, og serien med Forkastet som består av 35 småbilder, kan du kjenne igjen ting du tidligere har brukt, men du møter også knuste og deformerte ting som abstrakte elementer i bildet.
Når vi spiser, og når vi forbruker og sliter ut ting, produserer vi søppel. På tross av gjenbruk, ombruk og resirkulering er det snart mer avfall på kloden enn vi klarer å håndtere. Sæterdal fremstiller både hverdagssøppel og motiver fra global masseproduksjon hvor de samme produktene – for eksempel plaststoler – har blitt distribuert over hele verden. Verkene spør hvordan vi skal håndtere søppel både i liten og stor skala.
Føle og forkaste
Å kaste noe kan både gjøre vondt og sette fri. Det kan være trist å kvitte seg med en kjær gjenstand og føle at vi ugjenkallelig mister mer enn bare gjenstanden. Mange vil kjenne igjen frykten for dette tapet, melankolien over at man har vokst ut av skoene som har vært som en del av kroppen.
Å bli kvitt pappesker som hoper seg opp i gangen er en lettelse. Å forkaste kan også gi en positiv opplevelse av kontroll. Med for mye skrot som bagasje kan det være tungt å fortsette reisen. Søppel er en uunngåelig del av livet, og forteller mye om oss både som individer og som kultur.
Søppel i flere former
The Dump I og II er to håndvevede billedtepper. Motivet er hentet fra et foto Sæterdal tok på en utflukt til en søppelfylling i Maine, USA. Billedteppene henger fritt i rommet og man kan gå rundt dem. Himmelen og bakken er skåret vekk fra bildet og søppelet utgjør hele motivet.
Haugen fremstår som kaotisk, men likevel er det klart at søppelet innordner seg naturkreftene. Tyngdekraft og tilfeldigheter har jobbet sammen i det haugen ble skapt. Søppelet som ble kastet, knakk og knuste da noe nytt ble sluppet oppå dem, og nå danner det en haug med lommer av luft innimellom. Noe treffes av sollyset og noe kan bare så vidt skimtes inne i mørket.
Søppelhaugen tårner seg opp, og kan på samme måte som opplevelser i livet være overveldende, som hauger og lag av ubearbeidete følelser, problemer eller relasjoner som filtrer seg inn i hverandre.
Forkastet er en serie små avbildninger av hverdagssøppel. Sæterdal har vevet det hun ser og finner rundt seg på Nordisk kunstnersenter Dalsåsen. Bildene er laget spontant og uten en helhetlige plan, som en kjedereaksjon hvor det neste bildet er i gang før det forrige er ferdig.
Space Debris er et større billedteppe fra 2018. Det var her Sæterdals interesse for søppel startet. At menneskeheten forsøpler ikke bare kloden, men også verdensrommet er både trist og farlig. Videoen Space Debris, how it was made (11.min.) vises som en del av verket.
Kristin Sæterdal (1963) bor og arbeider i Oslo. Hun arbeider ofte i billedvev i stort format, men også med tegning, objekter, tekst og digitalvev. Ofte dreier arbeidene seg om populærkultur, teknologi og sci-fi.»
Sæterdal er utdannet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og har en 2-årig billedvevutdanning fra OsloMet (tidl. HiOA). Hun har hatt en rekke separatutstillinger i Norge, for eksempel ved Format Oslo, Østfold kunstsenter, Kunstbanken og BO billedkunstnerne i Oslo. Sæterdal har deltatt på gruppeutstillinger i inn- og utland. Arbeidene hennes er innkjøpt til bl.a. Nasjonalmuseet, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Norges Bank. Hun har hatt flere kunstoppdrag i offentlige bygg.
Forkastet | Kristin Sæterdal
Utstillingen er støttet av Kulturrådet og Billedkunstnernes Vederlagsfond BKV